Ungdom og rus
Ungdom og rus handler om at unge hjerner er sårbare for rusmidler under utvikling. De fleste unge ruser seg ikke, men press og nysgjerrighet gjør at noen prøver alkohol, cannabis eller andre stoffer. Åpen dialog, klare grenser og tidlig støtte er viktig.
Ungdom og rus handler om at unge hjerner er sårbare for rusmidler under utvikling.
Når ungdommen begynner å ruse seg – hva gjør vi som foreldre?
Det kan starte med en uro som er vanskelig å sette ord på.
Du merker kanskje at ungdommen din har forandret seg. Han eller hun trekker seg mer unna, har fått nye venner, kommer senere hjem, fungerer dårligere på skolen eller begynner å skjule ting. Kanskje du finner cannabis, hasj eller andre rusmidler, eller ungdommen forteller selv at han eller hun har prøvd alkohol eller narkotika.
For mange foreldre kommer oppdagelsen som et sjokk.
Hva gjør vi når ungdommen vår ruser seg? Hvor strenge skal vi være? Skal vi kontrollere mer? Hvordan snakker vi om rus uten at det ender i konflikt? Og hvor kan vi få hjelp?
Dette er spørsmål jeg har møtt mange ganger gjennom arbeidet mitt med ungdom og familier.
Når ungdom og rus blir en del av familielivet
Gjennom mange år har jeg jobbet som familieterapeut med ungdom og familier der rus, psykisk helse, konflikter og bekymring har blitt en del av hverdagen.
Jeg har møtt foreldre som er redde, sinte, fortvilte og utslitte – og som samtidig gjør alt de kan for å hjelpe ungdommen sin.
Mange kjenner også på skyld:
Har vi gjort noe feil?
Hvorfor oppdaget vi det ikke tidligere?
Burde vi vært strengere?
Hvordan skal vi få dette til å stoppe?
Trenger ungdommen behandling eller innleggelse?
Min erfaring er at foreldre ofte trenger mer enn kunnskap om rusmidler og tegn på rusbruk hos ungdom.
De trenger hjelp til å finne ut hvordan de skal være foreldre når de selv er redde – og hvordan de skal håndtere alle utfordringene som oppstår i familien.
Når bekymringen tar over
Når vi blir redde for barnet vårt, er det naturlig å forsøke å få kontroll.
Vi kan begynne å sjekke telefonen, stille stadig flere spørsmål, kontrollere venner og hvor ungdommen befinner seg eller sette strengere grenser.
Andre foreldre gjør det motsatte. De blir så redde for å ødelegge relasjonen at de unngår de vanskelige samtalene eller blir mer ettergivende enn de egentlig ønsker.
Det kan bli en pendling mellom kontroll og ettergivenhet.
Jeg mener foreldre trenger hjelp til å finne en tredje vei:
Å være tydelige voksne, sette nødvendige grenser og samtidig arbeide for å bevare kontakten og relasjonen til ungdommen.
Hvordan snakke med ungdom om rus?
Dette er noe av det foreldre spør meg mest om.
Hvordan tar vi opp cannabis eller andre rusmidler når ungdommen nekter? Hva gjør vi når ungdommen blir sint? Hvordan setter vi grenser når tilliten er brutt?
Det finnes ikke én løsning som passer alle familier. Men det finnes måter å møte ungdommen på som kan gjøre det lettere å bevare dialogen samtidig som foreldrene er tydelige på sin bekymring.
Gjennom arbeidet mitt ser jeg særlig at foreldre trenger hjelp til å:
forstå hva som kan ligge bak ungdommens rusbruk
snakke om rus uten at samtalen blir et avhør eller ender i konflikt
sette tydelige, trygge og gjennomførbare grenser
vite når kontroll er nødvendig – og når den skaper mer avstand
håndtere sinne, fornektelse og motstand
gjenoppbygge tillit når avtaler brytes
samarbeide som foreldre når man vurderer situasjonen ulikt
vite når og hvor man bør søke profesjonell hjelp
ivareta søsken og resten av familien
ta vare på seg selv som forelder.
Og kanskje aller viktigst:
Hvordan kan jeg være en trygg forelder når jeg selv er redd?
Når bør vi søke hjelp for ungdommens rusbruk?
Ikke all utprøving av rusmidler betyr at en ungdom har utviklet et rusproblem. Samtidig er det viktig å reagere når rusbruken blir hyppigere, når ungdommens fungering endrer seg eller når rus begynner å påvirke skole, familie, venner, psykisk helse eller hverdagsliv.
Foreldre skal heller ikke måtte vurdere alt dette alene.
Fastlege, skolehelsetjeneste, kommunale helse- og rustjenester og andre deler av hjelpeapparatet kan være aktuelle, avhengig av ungdommens alder og hvor alvorlig situasjonen er.
Det viktigste er ikke å vente til familien er utslitt før man ber om hjelp.
Du trenger ikke finne ut av alt alene
Når en ungdom begynner å eksperimentere med eller bruke rusmidler, finnes det sjelden én enkel løsning. Hver ungdom og hver familie er forskjellig.
Men det er mulig å få hjelp til å forstå situasjonen, snakke bedre med ungdommen, lage trygge og tydelige rammer og stå stødigere som foreldre.
Det er bakgrunnen for at jeg nå utvikler det digitale foreldrekurset:
Når ungdommen begynner å ruse seg
Kurset er for foreldre som er bekymret for ungdommens bruk av cannabis, alkohol eller andre rusmidler og som ønsker konkrete verktøy for hva de kan gjøre hjemme.
Kurset bygger på min mangeårige erfaring fra arbeid med ungdom, rus og familier, og mitt familieterapeutiske perspektiv på hvordan vi kan skape endring samtidig som viktige relasjoner ivaretas.
Målet er ikke å gi foreldre enda mer informasjon å lese.
Målet er å hjelpe foreldre med hva de faktisk kan gjøre når de står midt i det.
→ Meld din interesse
